Den store fiskedagen på Geitmyra Tønsberg
Eirik og Ola i aksjon.
18 ungdommer mellom 13 og 15 år og har satt av hele vinterferien til å lære seg nye kjøkkentriks i det gule huset ved foten av Slottsfjellet. De fleste har meldt seg på fordi de liker å lage mat. Men det er mye nytt å lære.
Tønsbergs Blad: Ungdommene tilbragte vinterferien på kokkeskole
Fra Færder stiller Ola, Eirik og Guttorm opp. Til nå har de laget tre ulike supper, bakt brød, laget bondeomelett, egg i skjærsilden og chili sin carne – blant annet. I dag er det den store fiskedagen.
Kolbjørn Enge løfter opp en stor hyse og går gjennom fiskens anatomi. Finner, hale, ørestein og svømmeblære. Ungdommene får kjenne på garvet fiskeskinn. Det er mykt og fint å ta på. Maria Nordvik Sætre sender rundt biter med tørket fiskeskinn. – Det smaker nesten som potetgull. Bare med fiskesmak.
Kolbjørn vise fram den aller beste fisken – hyse!
Samtidig som de går gjennom dagens meny, bruker de også tid til å snakke om oppdrettsnæringen. Hva som er bra, og hvorfor det er problematisk. – Det er viktig at vi som forbrukere tar et ansvar og gir beskjed om hvordan vi vil ha det, sier Maria.
Eirik står og renser fisk. Han liker å jobbe med hendene og er glad i mat- og helsefaget. – Jeg lærer best gjennom praktisk arbeid og jeg liker veldig godt å lære noe nytt, forteller han. Dette er første gangen han sløyer en fisk.
På menyen står fiskegrateng, fiskeburgere med hjemmebakte brød, fiskepinner og fisk i folie. Og så er det naturligvis masse grønnsaker. Til dessert er det Dronning Mauds pudding – en pudding som ble servert første gang under signingen av Kong Haakon og Donning Maud i Haugesund i 1906.
Guttorm røper at dette er hans andre uke på Geitmyra: – Jeg var her i høstferien også, sier han med et smil.
Guttorm røper at han også har vært på kokkeskole i høstferien.
På Geitmyra legger vi stor vekt på måltidet. Det dekkes på med tallerkner, lys, pynt og servietter. – Vi sitter sammen rundt bordet og snakker om ulike ting som opptar oss. Fellesskapet rundt mat er grunnleggende, sier Kolbjørn.
Og selv om det så ut som at ungdommene hadde laget altfor mye mat, er det nesten ikke noe igjen når måltidet er over. Men det er alltid plass til litt ekstra dessert.
