Vi trenger nye generasjoner som spiser – og liker – sjømat

– Klippfisk er skikkelig sexy, sier en av ungdommene fra Vestre Aker. Han lager lunsj på Geitmyra sammen med fiskeriminister Bjørnar Skjæran. Her har sjømat vært en viktig del av undervisningen siden 2011 og barn og ungdom lærer å tilberede – og elske – sjømat. 

 Etter en kort omvisning på Geitmyra gård, blir Skjæran satt til å filetere kveite. Og det gjør han med innlevelse. Han er tross alt fra Helgelandskysten. Under matlagingen snakker ministeren med elevene om konservering og sjømatnæringen. – Vi må finne gode løsninger for havbruk, sier han. – Havet er framtiden. Det er en kilde der vi henter mat, penger og energi fra. Og sjømat er godt for folkehelsa og for jordens helse. 

– Når kuttet sjømatssatsningen inn mot barn og ungdom er kuttet samtidig som vi ser at forbruket går ned, krever det handling sier Andreas Viestad. – Det er dagens barn og ungdom som skal sørge for at Norge skal fortsette å være en sjømatnasjon. Geitmyra er en spydspiss i arbeidet med å vise hva det er mulig å få til, sier han og viser til prosjektet Læringsrik mat der fiskeinntaket på AKS ble syvdoblet. 

– Å få barn til å like laks er forholdsvis enkelt, men vi må utvide repertoaret og skape en langsiktig etterspørsel, sier Eivind Løvdal, daglig leder for Geitmyra. Han oppfordrer ministeren til å gripe muligheten til å snu de negative tallene. – Det viktigste vi kan bidra med er å nå ut til barn i undervisningen. For 2 millioner kroner i året kan vi nå 100 000 barn. Vi kan skape nye generasjoner med barn og ungdom som både spiser – og liker – fisk. 

– Å lære barn å unge om maten de spiser, er viktig for at de skal kunne ta gode og sunne matvalg videre i livet. Å inkludere barna i matlagingen er også lurt. De blir nysgjerrige, stolte og får lyst til å smake på maten de selv har vært med på å lage, sier Skjæran. – Jeg er veldig imponert over hvor flinke de ansatte på Geitmyra er til å formidle om norsk sjømat og kystkultur til barna. 

2021 var et rekordår for norsk eksport, 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 120 milliarder kroner ble sendt ut av landet. – Men kan vi fortsatt kalle oss en sjømatnasjon hvis vi selv slutter å spise fisken, spør Viestad. – Det er en kamp om de oppvoksende generasjoner. Det er et sjøslag vi kan vinne – og som det er verdt å kjempe, avslutter han. 

Les også Er vi en sjømatnasjon, Bjørnar Skjæran. 

Kunnskapsministeren med gresshopper, belgfrukt og mat og helse på menyen.