Ny rammeplan SFO

av Anna Werenskiold

Høringssvar til Utdanningsdirektoratet på forslag til ny nasjonal rammeplan for SFO

Barn har rett til sunn mat! Når vi som fellesskap har ansvar for barn i barnehage, skole og SFO må maten være sunn og bidra til kunnskap om gode og bærekraftige matvalg. Hver dag jobber vi med å spre kunnskap om og praktiske erfaringer med sunn, god og bærekraftig mat til mange barn i alle aldre. Folkelig, Geitmyra matkultursenter for barn, SunnereBarn, Liantunet, Norsk Smaksskule og Unge kokker har gått sammen om disse oppfordringer og krav til endringer i rammeplanen. Alle har vi lang erfaring med mat og barn, og med ansatte som lager maten til barna - og vi ser uforholdsmessig store ulikheter i hva slags matkompetanse de har. Det gir seg videre utslag i det reelle mattilbudet som har stort potensiale for økt kvalitet.  

Når barna lager mat, får de kunnskap for livet.

Vi har derfor fem krav til en ny nasjonal rammeplan for SFO.

Fem krav 

• Et krav til SFO om at de må følge helsemyndighetenes kostråd.  Et slikt krav gjør det mulig å måle på resultatet og sørger for at kommuner og skoleledelse prioriterer dette. En anbefaling har liten eller ingen verdi.

• Barna må få mulighet for å delta i matlagingen på SFO. Når barna lager mat, får de kunnskap for livet. Dette vil også være et insentiv for å prioritere maten, ettersom matlagingen blir en læringsrik aktivitet og på så måte bidrar til å gjøre innholdet i SFO bedre.

• Mat er kulturbærende og må anerkjennes som sådan. Mye av maten som serveres i SFO er kulturelt uinteressant. Bruk maten til å formidle  norsk matkultur og skape en flerkulturell møteplass. 

• Tenk lokalt! Krev at kommunene har krav til innslag av lokalmat, alt fra å handle i den lokale grønnsaksforretningen på Grønland, til å bruke skrei i Svolvær. Skaper stolthet, er bærekraftig og gir grunnlag for rekruttering til næringen. 

• Maten må være bærekraftig. Matvalgene vi gjør reflekterer hvordan vi ser på bærekraft. Barna må se at alle valg og prosesser er tenkt igjennom ut i fra et helhetlig bærekraftig perspektiv. Hvis maten ikke er i tråd med bærekraftsmålene, vil det være langt mellom teori og praksis i det de ellers lærer på skolen.

• Sikre kompetanseheving av de ansatte/matansvarlige. Sunn mat er ikke sunn før den er spist og det trengs derfor kunnskap for å kunne lage god mat til mange barn i tråd med kostrådene. 

God stemning på kjøkkenet!

Bakgrunn for kravene

Vi som underskriver dette høringssvaret har mange års erfaring med at barn som vokser opp nå ofte ikke vet hvor maten vår kommer fra. Det gjør noe med oss og forholdet til mat. Mangel på matlagingsferdigheter, det man kan kalle matmessig analfabetisme, kan medføre dårlige spisevaner og risiko for overvekt. Overvekt blant barn og unge er et reelt problem i Norge. Tall fra FHI viser at om lag 14 % av barn og ungdom i Norge har overvekt eller fedme og 15 - 20 prosent av 8-åringene er overvektige. 3 - 4 prosent av 8-åringene har så alvorlig overvekt at det defineres som fedme.

“Norske myndigheter er for dårlige til å sikre barn og unge tilgang på god, sunn mat” og Norge har en lav grad av politisk implementering av ernæringskrav og -kriterier. Dette er noen av konklusjonene 34 eksperter innen ernæring og folkehelse kommer frem til i rapporten “Sunnere matomgivelser i Norge”. I rapporten viser de også til at bare halvparten av  norske barn og unge følger kostrådene, og at Norge henger etter i kampen mot overvekt og fedme. Med matomgivelser menes hvilke matvarer som er tilgjengelige for oss, samt pris og markedsføring. Barn er prisgitt disse omgivelsene. Det trengs kunnskap for å kunne navigere og velge både sunt og bærekraftig under disse omstendighetene. Maten på SFO er et godt eksempel på dette. 

Full konsentrasjon under matlagingen.

Allerede i 2013 ble det fremlagt en landsdekkende kvantitativ undersøkelse av mat og måltider i SFO, gjennomført av Universitetet i Oslo, på initiativ fra Helsedirektoratet. Man fant at det var «flere positive trender», men at tilbudet var av til dels svært varierende kvalitet. Årsakene ble knyttet til mangel på tid, fasiliteter og økonomiske og menneskelige ressurser. Blant funnene var at kun en tredjedel av SFO-ansatte anså måltidet som i stor grad knyttet til målområdene i rammeplanen for SFO. Oppgaven med organisering og gjennomføringen av måltidene tilfalt som oftest «kvinner med husmorerfaring» og det er gjennomgående opp til hver enkelt ansatt å fortolke kostrådenes innhold. Rapporten konkluderte dengang med at det var behov for kompetanseøkning av hver enkelt ansatt. 

Det er ikke blitt bedre siden 2013 og nå må kunnskap og kompetansen løftes, samtidig som det må jobbes med enkle tiltak som er gjennomførbare og ivaretar barnas behov. Kartleggingen fra 2013 viste også at kun 40 % av SFO serverte frukt eller grønt i SFO tiden. Et enkelt og gjennomførbart tiltak, med en enorm folkehelseeffekt er å servere grønnsaker daglig. NRK satte i 2017 søkelyset på problematikken rundt SFO-maten og avdekket at flere store SFO-er i Agder ikke hadde kjøpt inn fisk én eneste gang i løpet av hele 2016, og nesten utelukkende serverte pølser til barna. 

Ved å synliggjøre viktigheten av tilgang på felles måltider på SFO i en ny rammeplan ivaretas mye mer enn maten - nemlig barna! 

Det er i dag 158 000 barn på AKS/SFO (SSB, 2019). Dét er mange barn, mange daglige måltider og mange ansatte som gjør sitt for å lage dem med de (ofte få) ressursene som finnes. Mye mat er på tube, i boks og på pose. Dette er en viktig del av barnas matomgivelser som også preger deres matkultur og matvaner, og som de tar med seg inn i voksenlivet. Vi savner en tydelig retning og visjon for hverdagsmaten og mener at det er enormt uutnyttet potensial, både for å servere mye bedre og mer næringsrik mat - og for å lage maten sammen med barna. 

Vi står overfor en global klimakrise og maten vi spiser er en viktig del av løsningen. Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, derfor er det viktig at alle institusjoner som serverer mat til barn er bevisst sitt ansvar for å gi barn de viktige verktøyene for en bærekraftig og helsefremmende oppvekst. En ny rammeplan må være ambisiøs nok til at tørre å sette dette tydelig på dagsordenen, og tilrettelegge for at SFO og AKS har de rammevilkårene som trengs for å oppfylle disse målene. 

Regjeringen har nylig vedtatt en strategi for Matnasjonen Norge hvor de grunnleggende premisser er: Bærekraftig mat, Helsedirektoratets kostråd og Lokal mat. I strategien er kompetanse et viktig innsatsområde. Av prioriterte tiltak står blant annet: Å “bidra til økt kunnskap blant barn og unge om sunt og bærekraftig kosthold, bruk av råvarer, praktisk matlaging, mat og matkultur”. En nasjonal rammeplan for SFO, mener vi, bør bidra til å oppnå målene i Matnasjonen Norge.  

Det må spesifiseres at SFO ikke kun skal oppmuntre barna til å handle etisk og miljøbevisst, men selv ta ansvar for å handle ut fra et bærekraftig perspektiv. Når barna opplever at det blir tatt bærekraftige matvalg, vil de ta det med seg videre i livet.

Mat er også sosialt utjevnende - I Norge vokser 100.000 barn og unge opp i familier med vedvarende lav inntekt. Lav inntekt har sammenheng med utenforskap, ensomhet, sosiale helseforskjeller, psykiske lidelser, vold og rus.  Folkehelserapporten (2018) konkluderer at de med lang utdanning og god økonomi gjennomgående lever lenger og har mindre helseproblemer enn grupper med lavere utdanningsnivå og dårligere økonomi. Ved å synliggjøre viktigheten av tilgang på felles måltider på SFO i en ny rammeplan ivaretas mye mer enn maten - nemlig barna! 

Konkrete forslag til endringer 

Vi har følgende kommentarer og konkrete forslag til formuleringer og tilføyelser. Vi har forslag til formuleringene i punkt 2.5, 3.2, 3.5 og 6.0/6.1.  Våre forslag til endringer er markert med fet type.

2.5 Bærekraft

Bærekraftig utvikling omfatter sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. SFO skal støtte opp under verdier, holdninger og handlinger som fremmer et bærekraftig samfunn, og støtte barna i å utvikle naturglede og ta vare på seg selv, hverandre og naturen. SFO skal oppmuntre barn til å reflektere og handle etisk og miljøbevisst, vise solidaritet og ta veloverveide valg. Maten som serveres på SFO må være bærekraftig. Barn skal få forståelse for at den enkeltes handlinger har betydning for omgivelsene og fellesskapet.

Kommentar: Maten som serveres på SFO må være bærekraftig. Matvalgene vi gjør reflekterer hvordan vi ser på bærekraft. Det må spesifiseres at SFO ikke kun skal oppmuntre barna til å handle etisk og miljøbevisst, men selv ta ansvar for å handle ut fra et bærekraftig perspektiv. Når barna opplever at det blir tatt bærekraftige matvalg, vil de ta det med seg videre i livet. 

Matlaging er en naturlig og sentral måte å vise fram norsk matkultur og skape en flerkulturell møteplass med plass til mangfold og inkludering.

3.2. Kultur

Kultur skal ha en viktig plass i SFO. SFO skal legge til rette for at barna får delta i forskjellige kunstneriske og kulturelle aktiviteter. Gjennom kulturaktiviteter og matlaging skal SFO gi støtte til at barna får skape sine egne uttrykk og får kjennskap til ulike måter å uttrykke seg på, slik at mangfoldet i barnegruppa blir representert.

Kommentar: Maten vi spiser er også en viktig del av kulturen vår, hvordan vi uttrykker oss og opplever tilhørighet. Vårt forslag er å eksemplifisere kulturbegrepet og tilføre matkultur til punkt 3.2: Matlaging er en naturlig og sentral måte å vise fram norsk matkultur og skape en flerkulturell møteplass med plass til mangfold og inkludering.

Mat er kulturbærende og må anerkjennes som sådan. Mye av maten som serveres i SFO er kulturelt uinteressant. Skap et kvalitetsløft ved å bruke lokal mat- og matopprinnelse som ramme for maten i SFO. Kommunene må pålegges å lage plan for bruk av lokalmat i SFO. Dette vil styrke kulturell bevissthet og tilhørighet i fylker og kommuner. Variasjonen og mangfoldet det medfører vil være en inspirasjon: fra fisk i fiskerikommuner, til elg og meieriprodukter i landbrukskommuner. 

SFO bør legge til rette for at alle barna får erfaring med tilberedning av sunn og god mat, bidrar til servering og lærer om sammenhengene mellom hva vi spiser og hvordan vi har det.

3.5. Mat og måltidsglede

SFO skal legge til rette for daglige måltider som gir barna grunnlag for å utvikle matglede, fellesskapsfølelse og gode helsevaner. Barn skal få tilstrekkelig tid og ro til å spise i løpet av tiden de tilbringer på SFO. Måltidet kan være medbrakt matpakke eller mat servert av SFO. Mat som blir servert på SFO, må være basert på et helsefremmende kosthold og bærekraftige matvaner og forbruk og bygge på Helsedirektoratets kostråd og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i SFO. SFO bør samarbeide med foreldrene om å ivareta eventuelle kosthensyn hos enkeltbarn.

Kommentar: Vi mener at det uten tvil i punkt 3.5 skal stå at “mat som serveres på SFO skal være basert på et helsefremmende kosthold og bærekraftige matvaner og forbruk og bygge på Helsedirektoratets kostråd”. Et “bør” i denne setningen gir rom for mange unntak og anerkjenner at det serveres mat som ikke er helsefremmende eller følger kostrådene. Et krav om å følge kostrådene vil også støtte opp om at “SFO skal ha et helsefremmende innhold” som det nevnes i punkt 3.  

Mat som serveres på SFO skal være basert på et helsefremmende kosthold og bærekraftige matvaner.

For å sikre økt matkvalitet og mat og måltider som følger retningslinjene, trengs et kompetanseløft blant de ansatte. Vi som til daglig jobber med mat og barn både i barnehager, skoler og på SFO mener at det bør tilføyes til punkt 3.5 “at ansatte som tilbereder maten bør få mulighet for opplæring i Helsedirektoratet sine kostråd og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skole og SFO”. Dette vil være et tydelig og positivt signal om viktigheten og verdien av maten på SFO. I Regjeringens strategi for Matnasjonen Norge kommer dette også tydelig frem: “Personer med mat- og ernæringsfaglig kompetanse er helt sentrale for kvaliteten på mattilbudet ved offentlige institusjoner [...]” og “Arbeidet med å bygge kompetanse om kosthold, bruk av råvarer, praktisk matlaging, mat og matkultur må starte tidlig. Barn og unge er derfor sentrale målgrupper i handlingsplan for bedre kosthold. Barnehage, skole og SFO er viktige arenaer der de aller fleste barn og unge nås på tvers av sosiale skillelinjer”.

Vi ønsker i tillegg en presisering: “SFO bør legge til rette for at alle barna får erfaring med tilberedning av sunn og god mat, bidrar til servering og lærer om sammenhengene mellom hva vi spiser og hvordan vi har det. Å la barna delta i matlagingen på SFO gir barna erfaring med hvordan de selv kan lage enkle og sunne måltider, og hvordan de sammen med andre kan skape trivelige rammer rundt måltidet”.

Ansatte som tilbereder maten bør få mulighet for opplæring i Helsedirektoratet sine kostråd og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skole og SFO.

Kommentar: Det er omfattende sosiale forskjeller knyttet til helse, og disse forskjellene øker. Fordelingen av de atferdsmessige risikofaktorene som fysisk inaktivitet og usunt kosthold er ulik i forskjellige grupper av befolkningen, og det er slik at grupper med lav inntekt og utdanning er mest utsatt. 

Å ha med barna i matlagingen på SFO gir dem praktisk erfaring og legger kimen til sunne og bærekraftige matvalg. Matmot, matglede og nysgjerrighet er vesentlige egenskaper for når vi ønsker å utjevne sosiale helseforskjeller. Barna er også viktige formidlere fra institusjon til hjem og kan bidra til positive kostholdsendringer i familien.

6.0 Kvalitetsutvikling/ 6.1 Planarbeid

Kommentar: Vi ønsker å presisere at de ovenstående krav og oppfordringer rundt mat og måltider må forankres i planarbeidet, kvalitetssikres og evalueres jevnlig på lik linje med andre fagområder i rammeplanen. Det er også avgjørende at det kommer nasjonale føringer med lokalt handlingsrom, som gir SFO rammene de trenger for å få dette til i praksis, med tanke på tid, fasiliteter, bemanning og verktøy.

Med dette høringssvaret ønsker vi å bidra til et ambisiøst og fremtidsrettet rammeverk for SFO.

Vennlig hilsen

Folkelig v/Kathrine Marthinsen

SunnereBarn v/Marit Løset Eriksen og Samira Lekhal

Norsk Smaksskule v/Tor Valdvik

Liantunet v/Inge Johnsen

Unge kokker v/Gita Aspen

Geitmyra matkultursenter for barn v/ Anna Werenskiold og Andreas Viestad