Ny satsning vil rekruttere flere unge til matbransjen

Av: Yvonne Gadourek

Det finnes mange karriereveier i matbransjen. Visste du at du kan ta fagbrev som kjøttskjærer, slakter, pølsemaker, automatiker, produksjonstekniker eller industrimekaniker? Geitmyra og matbransjen har slått seg sammen i prosjektet Læring for næring, for å vise ungdommer hvor attraktiv matbransjen er, og ikke minst hvor gøy det er å jobbe med mat!

Elever fra Brumunddal ungdomsskole besøker Geitmyra Ringsaker og deltar på kjøttskjæringsdag med Nortura Rudshøgda.

Vil lokke flere unge til å velge en karriere innen matfag

En stor andel av maten vi spiser blir produsert i Innlandet. Likevel er trenden her som i resten av landet: Antall unge som velger videregående utdanning innen matfag er nedadgående. – Det er ikke mye hjelp å ha bønder som produserer fantastiske råvarer, hvis vi ikke har folk som kan videreforedle råvarene. Derfor er det viktig å øke rekrutteringen til bransjen, så vi kan gjøre den norske maten enda bedre og ha et kortreist, godt og bærekraftig mattilbud til forbrukerne i landet, forteller Gyro Knutsdotter Homme, avdelingsleder på Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn.

– Det er ikke mye hjelp å ha bønder som produserer fantastiske råvarer, hvis vi ikke har folk som kan videreforedle råvarene.

Gyro Knutsdotter Homme

Målet med prosjektet Læring for næring er å få flere ungdommer til å velge en utdanning og yrkesvei innen matbransjen, gjennom å la 9. og 10.klassinger møte bransjen og matfaget på en praktisk måte. På Geitmyra Ringsaker har ungdom og bransje denne høsten tilbragt åtte spennende dager sammen, med temaene melk, korn, pølse, potet og kjøtt. I løpet av disse dagene fikk ungdommene prøve seg som blant annet kjøttskjærer, yster, tekniker og kokk. De skar ned og kvernet kjøtt, smaksatte og stappet egne pølser, ystet melk til ost, laget smør, blodlapper og mye mer. Totalt fikk rundt 120 ungdommer stifte nærmere bekjentskap med lærebedriftene Tine Brumunddal og Tine Tretten, Hoff, Nortura Rudshøgda, Grilstad og Strand Unikorn.

Kjøttskjæring i praksis

Når vi handler i butikken er det lett å glemme at det er personer som har håndskåret kjøttet vi finner pent innpakket i kjøledisken. Simen er kjøttskjærerlærling hos Nortura, og står klar med kniven for å vise dagens elever hvordan de skjærer ut entrecote og høyrygg. Rutinerte hender lar kniven gli gjennom kjøttet, mens elevene får informasjon om de forskjellige delene av dyret og hvilke jobbmuligheter som finnes hos Nortura. Simen bruker hendene til å dra av en lang, seig sene på kjøttet, og avdelings- og prosjektleder, Gyro Knutsdotter Homme, forteller entusiastisk at denne senen fungerer som en strikk som gjør det enklere for beitedyra å løfte hodet sitt opp og ned, slik de gjør når de går og beiter og følger med på alt omkring seg. Simen forteller om hvordan dagene er som kjøttskjærerlærling, og legger til at alle lærlinger i matbransjen får delta på kurs og får sin egen iPad, noe som vekker interesse hos ungdommene.

Stødig på hånden: Kjøttskjærerlærling Simen viser elevene foredling av storfe.

Etter en grundig gjennomgang, er det ungdommens tur til å prøve seg, og assosiasjonene går til riddertiden når de får på seg verneutstyr bestående av skinnende skjærehansker og brynjer i metall. Det ble lagt inn en heltemodig innsats når elevene omgjorde saftig entrecote til biffstrimler. På slutten av dagen samlet alle seg rundt bordet for å smake på de nystekte biffstrimlene og krydrede kjøttboller i tomatsaus. Litt skepsis var å spore da blodpannekakene ble presentert, men underviser Anniken Nygård Nergård forklarte elevene at blodpannekaker ikke er så annerledes enn det kjøttet mange spiser til vanlig.

Kjøttdeig er den vanligste formen for kvernet kjøtt og lages som oftes av storfekjøtt.

Matglede: Nykvernet kjøtt blir kjøttboller til dagens felleslunsj.

Fokusert: Jonathan (14) får prøve seg som kjøttskjærer.

– Det er viktig å behandle dyr med respekt, og vi har fått se hvordan de som jobber i dette yrket faktisk kutter kjøtt, forteller Jonathan (14) når han oppsummerer hva han har lært i løpet av dagen. – Og vi har lært at man må være nøye når man skal skjære, slik at man får med alt kjøttet. Svinn blir kostbart, legger klassekamerat Mia (14) til.

Behov for flere lærlinger

Daglig leder for matbransjens opplæringskontor i Innlandet, Marit Finseth Løberg, har ansvar for alle lærlinger i matindustrien i Innlandet. Hun forteller at matbransjen i Innlandet ligger midt i matfatet. – Fylket er godt egnet til å drive landbruk, det er mange store gårdsbruk og bønder, mye matindustri, og kort vei til råvaren, sier Løberg. Hun mener det er viktig å vise frem potensialet i matbransjen, og ikke minst de ulike yrkene man faktisk kan jobbe med hvis man velger seg en utdanning innen faget.

– Det er viktig for oss å vise ungdommene i regionen hvilke muligheter som finnes hvis en tenker på en karriere i matbransjen.

Marit Finseth Løberg

Innlandet har 34 aktive lærebedrifter og potensielt ca. 50 ledige læreplasser hvert år, både innenfor restaurant/matfag og tekniske fag, informerer Løberg. Hun forteller at de får tak i en god del flinke lærlinger, men at de trenger mange flere. Etter et prøveprosjekt med Geitmyra i våres, tenkte hun at dette var noe som kunne videreutvikles til å synliggjøre fagene og bransjen. Samarbeidet beskriver hun som et unikt samarbeid som kan være til glede for både Geitmyra og matbransjen: – Fordelen med å ha dette på Geitmyra er at Geitmyra også ligger midt i matfatet, i den store landbrukskommunen Ringsaker. I tillegg har Geitmyra godt engasjerte lærere som brenner for faget og kulturen i henhold til det å foredle mat, forteller Løberg.

Karamell og kjemi

Den selverklærte melkenerden Agnethe Gaalaas Baardseth er meieriteknolog hos Tine. Hun jobber med fag og kvalitet rundt det å produsere meierivarer på en trygg og god måte. Utdanningen har hun tatt på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. – I dag har vi meieridag på Geitmyra for å vise hvor utrolig spennende melk er som råvare, og alt vi kan lage av den råvaren, forteller hun.

Meieriteknolog Agnethe Gaalaas Baardseth forklarer hvordan melk og løpe blir til ost, og hva som karakteriserer forskjellige typer ost.

– Melk er viktige byggesteiner for kroppen, som du kan få i deg på en enkel og god måte ved å variere kosten med meierivarer, forteller Gaalaas Baardseth.

Om meieridagen resulterte i noen nyerklærte melkenerder er uvisst, men det ble god stemning og mye latter da ungdommene laget sin egen Litago-melk, ikledd hvite labdrakter og vernebriller. Cookies and cream, karamell, vanilje og sjokolade, er det en god kombo? Ungdommene smaker på melken, og ut ifra ansiktsuttrykket deres å dømme ble den ikke helt som forventet. – Jeg tilsatte cookie dough, karamell, vanilje og sjokolade. Alle de smakene kombinert, i tillegg til søtstoffer, ble veldig mye, sier Miranda og ler.

Miranda og Aras fra 10.klasse på Brumunddal ungdomsskole er enige om at dette er det gøyeste de var med på i løpet av dagen med meieriprodusenten Tine, selv om resultatet smakte litt annerledes enn de håpet på.

Praktisk arbeid gir økt mestringsfølelse og læringsutbytte

– Fordelene ved dette prosjektet er at ungdommene selv får prøve seg innen matfag, i tillegg får de snakke med folk som jobber i bransjen og trives i faget sitt, forteller Gyro. – Det gjør det mer håndgripelig for elevene å få et inntrykk av hvordan yrket faktisk er, noe vi mener er en viktig faktor for å få flere unge interessert i bransjen.

Kjøttskjærerlærling Simen forteller at det er flere fordeler med å velge jobb i matbransjen. Selv kom han inn i bransjen litt tilfeldig, men det ble et valg han absolutt ikke angrer på. – Man får en stabil og godt betalt jobb med mye fritid, sier Simen. Løberg opplever at veldig mange vokser når de kommer ut i bedrift, fordi de får mestring på en helt annen måte enn det de har blitt målt på på skolen. Man lærer teori gjennom praktisk arbeid, og mange opplever økt læringsutbytte gjennom å kombinere praksis og teori, forklarer hun.

Kristine (14) fra Løten ungdomsskole former pizzadeig som skal bli dagens lunsj. En praktisk skolehverdag faller godt i smak hos elevene.

Kristine (14) fra Løten ungdomsskole er en av dem som har fått mersmak etter å ha vært med på meieridag med Tine og Geitmyra. Hun har blitt inspirert og tenker mer på å velge matfag. Det er heller ingen ulempe å komme litt bort fra skolebenken, mener Kristine: – Det er veldig gøy å være her på Geitmyra, og gjøre noe litt annet enn bare skole.

Fløte og skummetmelk: Elevene får selv prøve å skille ut fløten i melken med en håndseparator.

Læring for næring

er et samarbeid mellom Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn og Matbransjens opplæringskontor. Prosjektet har som mål å introduserer flere unge for utdanning og yrkesvei innen matfag, og dermed sikre større interesse og høyere søkertall til bransjen.

Matbransjens Opplæringskontor

har som formål å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere, gjennom å koordinere, kvalitetssikre og effektivisere medlemsbedriftenes fagopplæringsvirksomhet. I tillegg bidrar de til å markedsføre fag og bransje for å øke rekrutteringen av faglært arbeidskraft til bransjen.

Geitmyra Ringsaker

ligger midt i Norges matfat, og er hele Innlandets matkultursenter for barn. Vi har mat- og helseundervisning for skoleklasser, kurs og arrangementer, og lærer barn at mye av maten de selv spiser kommer fra samme område som dem selv.